Fra smaragdgrønne fjellvann til krystallklare isflater, jakter han på unike øyeblikk hvor skøytene blir nøkkelen til spektakulære naturopplevelser. Med kunnskap, sikkerhet og riktig utstyr som grunnlag, deler han sine beste tips for å komme i gang med denne stadig mer populære vinteraktiviteten.

Hva er det med turskøyting som gjør det så spesielt for deg?
Hvor fascinerende er det ikke at isen stadig endrer seg, og at ingen dag på isen er lik? På den måten er turskøyting den ultimate turopplevelsen. En tur opp til et fjellvann, mellom vann i Østmarka, eller heldagsturer på is over 100 km er for meg turer med stor T. Samtidig er skøytene mine bare et verktøy for å komme ut – og helst langt ut. Om jeg bruker en packraft, går en langtur med hundene, overnatter i naturen, eller skøyter, er fellesnevnere skogen, fjellet – ja, alt annet enn byen!

Per Sollerman. Foto: Mira Tilda Berglind Sisters

Hva er det mest minneverdige øyeblikket du har opplevd på isen?
Det er vanskelig å peke på ett spesifikt øyeblikk, siden det er så mange aspekter ved en tur: krystallklar is, tynn is, omgivelsene, turfølget, bålet ved campen, og så videre. Men om jeg skal trekke frem noe spesielt, må det være Gjende i begynnelsen av januar 2021. Vinduet mellom en kald periode, klart vær og overgangen til snøfall er ofte svært kort. Å kunne gå hele Gjende på smaragdgrønn stålis før snøen kom, var som en drøm som gikk i oppfyllelse.

Den 4. januar kom vi, et selskap på seks personer, sent på kvelden til ferjeleiet ved Gjendesheim. Vi planla å starte tidlig neste dag, men måtte selvsagt sjekke isen først! Vi tok på skøytene, hodelyktene og sekkene og dro ut i mørket for å teste istykkelsen. Etter et par hundre meter stoppet vi og skrudde på hodelyktene. Å se denne grønne isen som bar oss godt, ga oss indikasjoner på at vi kunne gå lengre neste dag.

Neste morgen startet vi ved Gjendesheim og fulgte nordre bredd. Etter fem kilometer med førsteklasses, ti centimeter tykk stålis støtte vi på svakere partier og noen åpne vindbrønner. Vi fant en rute med tilstrekkelig tykk is mot søndre bredd, men der var det også åpent vann ved Leirungsåas utløp. Vi krysset tilbake mot nordvest én kilometer til, men måtte snu da vi møtte fem centimeter tykk is og åpne områder rundt tre kilometer før Memurubu. Dette var så langt vi kom dag to.

Tidlig om morgenen dag tre prøvde vi å komme oss helt til Gjendebu. De svake og åpne områdene ved Leirungsåa og Memurubu hadde stabilisert seg, og vi anslo at isen hadde vokst omtrent 8 cm på ett døgn. Ikke så rart kanskje, med temperaturer mellom –27 og –30 grader og klart vær. Vi kom oss trygt forbi disse partiene og nådde til slutt Gjendebu. Tilbaketuren mot Gjendesheim var ren nytelse, og da vi til slutt kom tilbake til bilene, begynte snøen å falle…

Gjende. Foto: Lars Lindland

Gjende. Foto: Per Sollerman

Hva er ditt beste tips for å komme i gang med turskøyting?
Finn en lokal klubb eller organisasjon, bli med på en introduksjonsdag, og ta et kurs om is- og sikkerhetskunnskap. Når du først har kommet i gang, bør du gå mye og prøve ulike typer is. Prøv å komme i kontakt med erfarne skøytere og lær av dem. Still spørsmål og vær nysgjerrig – jeg kjenner ikke én skøyter som ikke har lyst til å dele sine erfaringer.

Hvilke tre ting bør man alltid ha med seg på isen?

• Kunnskap
• Utstyr
• Selskap

Dette kaller vi KUS. Det lønner seg alltid å ha fått en innføring gjennom kurs for å få en idé om hvilket utstyr som trengs, hva man bør tenke på ute på isen, og at selskapet er like viktig som en buddy ved dykking eller en turkamerat på fjellet. Vår forening Turskøyting arrangerer blant annet kurs for DNT Oslo og i egen regi. Turskøytegruppa i DNT Vansjø arrangerer også flere kurs og turer på ulike nivåer hvert år. 

Mälaren. Foto: Per Sollerman

Hvilket utstyr mener du er helt avgjørende for en trygg og god turskøyteopplevelse?

• Dine «øyne» på isen er isstavene, og vi leser av isen ofte – spesielt når vi krysser isskiller eller ulike islag.
• Når vi er på isen, har vi alltid et komplett klesskift pakket i en vanntett bag i sekken (sekken fungerer også som en flytevest om vi går gjennom isen).
• Ispigger og fløyte rundt halsen eller festet til sekken.
• Kasteline for å kunne redde andre eller hjelpe deg selv opp hvis du får problemer.

Hjelm begynner å bli like vanlig som i skibakken eller på sykkel, og jeg bruker alltid tynne knebeskyttere. De gir varme og er praktiske, siden man ofte står på knærne når man henter noe fra sekken. Kle deg som til en vintertur på fjellet: ull, ull og ull! Ull er det beste under- og mellomlaget, og du vil takke meg når du opplever å gå gjennom isen. Ellers gjelder klassisk lag-på-lag.

Russvannet. Foto: Per Sollerman

Hva ser du etter når du velger turskøyter eller tilbehør?
Skøyter med kvalitetsstål er lettere å slipe og har en mer holdbar konstruksjon. Ja, de er litt dyrere, men hvis du tar vare på dem, kan de vare i mange år – kanskje for alltid! Spør erfarne skøytere eller dra til en butikk som kan skøyter, så får du et par som holder. Dette gjelder egentlig alt annet utstyr også. Som med all annen utstyrssport finnes det alltid aktører som velger billige produsenter for å tjene mest mulig på kortest mulig tid, uten bærekraft som mål.

Hvordan kan riktig utstyr forbedre opplevelsen på isen?
Jeg tenker at det ikke er utstyret i seg selv som forbedrer opplevelsen. Men med komplett sikkerhetsutstyr, skarpe skøyter og godt selskap som man har tillit til, slipper man å bekymre seg – og opplevelsen kommer lettere til deg.

Hva er det med utstyret fra Lundhags som gjør det til en favoritt for turskøyting?
Først og fremst det jeg nevnte tidligere. Lundhags startet som en liten skofabrikk i 1932 og har holdt det gående siden. De har utviklet en helhetlig bærekraftsprofil i takt med naturen og tiden. De prøver virkelig å ta ansvar for hele produksjonskjeden. Lundhags ønsker alltid å utvikle det som kan bli bedre, samtidig som de bevarer tradisjonene. De har en genuin interesse for aktivitetene de utvikler produkter til, og velger materialer som er laget for å vare.

Foto: Joachim Sollerman

Har du noen tips til hvordan man vedlikeholder turskøyter?
Sjekk skøytestålet før turen – kjennes det skarpt og uten hakk? Du bør slipe skøytene jevnlig, siden de lett får skader fra steiner, grener, barnåler og sand som ligger på isen. En god måte å sjekke om stålet er skarpt nok på, er å dra det mot en negl. Hvis du får litt neglespon på stålet, er det i god stand. Etter turen bør du skylle og tørke skøytene – spesielt viktig hvis du har gått på saltis.

Er det noe spesifikt utstyr du alltid anbefaler til nybegynnere?
Dette er subjektivt, men jeg tenker at de fleste får mer glede av skøyter med BC-bindinger og en solid fjellstøvel som går opp på leggen. De er varmere, mer komfortable og tryggere å gå med mellom vannene enn NNN-støvler i plast og karbon. Ja, jeg vet at NNN med skatestøvler er fastere og gir bedre grep rundt foten, men tro meg: ute på Gjende i -30 eller i normale vintertemperaturer vil føttene dine takke deg for å være snill med dem.

Mye nyttig informasjon om kjøpshjelp og utstyr finner du også på foreningens hjemmeside turskoyting.no.

Mälaren. Foto: Per Sollerman